Gammelnorsk ordbokoppføring

Seiða

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

1 Definisjoner

1 seiða

d, [answering to síða, q. v.], to enchant by a spell; seiða seið, to work a spell. Gísl. 31; Gunnhildr lét þat seiða, at Egill skyldi aldri ró bíða. Eg. 403: s. til e-s, seiddi hón til þess í hallæri, at hvert sund var fullt af síld, Landn. 147; hann hefir látið s. til, at honum skal ekki vápn at bana verða nema hann, Nj. 44.

Lignende ord

Runeskrift

seiða

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "seiða" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

ch: chapter.
id: idem, referring to the passage quoted or to the translation
l.: Linnæus.
n.: neuter.
q. v.: quod vide.
v.: vide, verb.

Verker & Forfattere

Eg.: Egils Saga. (D. II.)
Gísl.: Gísla Saga. (D. II.)
Landn.: Landnáma. (D. I.)
Nj.: Njála. (D. II.)

Vis alle kilder →