Gammelnorsk ordbokoppføring

Serða

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

1 Definisjoner

1 serða

sarð, an obsolete defective strong verb, part. sorðinn, also stroðinn (formed as if from metathesis), Grág. ii. 147; the word remains in the vulgar streða, used of dogs and beasts: [mid. H. G. serte]:—stuprare, with the notion of Sodomitic practices; ef maðr kallar mann sorðinn, id.; viltú serða hann, Fas. ii. 337; sarð hann yðr þá eigi Agðinn, Fms. vi. 360; in Nj. 15 it is not used in a proper sense: pass., Fb. iii. 427.

Lignende ord

Runeskrift

serða

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "serða" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

id: idem, referring to the passage quoted or to the translation
id.: idem, referring to the passage quoted or to the translation
mid. H. G.: Middle High German.
part: participle.
part.: participle.
pass.: passive, passively.
prop: properly.

Verker & Forfattere

Fas.: Fornaldar Sögur. (C. II.)
Fb.: Flateyjar-bók (E. I.)
Fms.: Fornmanna Sögur. (E. I.)
Grág.: Grágás. (B. I.)
Nj.: Njála. (D. II.)

Vis alle kilder →