Definisjoner
Definisjoner
1 ein-rænn
adj. of singular temper, self-willed, Eg. 573, Fms. ii. 154, iii. 202, Bs. i. 144, in the last passage probably a false reading, = einvænn.
Runeskrift
Runeskrift
ein-rænn
Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "ein-rænn" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).