Definisjoner
Definisjoner
1 frið-menn
m. pl. men of peace, friends, Ld. 76, Lv. 102, Stj. 213, Fms. vi. 28, x. 244, H. E. i. 243; friðmenn konungs, the king’s friends or allies, id.
Runeskrift
Runeskrift
frið-menn
Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "frið-menn" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).