Gammelnorsk ordbokoppføring

Fullnaðr

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

2 Definisjoner

1 fullnaðr

m., gen. ar, fulfilment, Stj. 523, Fms. ii. 150: the law phrase, halda til fullnaðar, to stand on one’s full right, Grág. i. 109; hafa fullnað ór máli, to carry out one’s full claim, in a suit, Finnb. 284; með fullnaði, completely, H. E. ii. 75.

2 fullnaðr

COMPDS: fullnaðarborgan, fullnaðarvitni.

Lignende ord

Runeskrift

fullnaðr

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "fullnaðr" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

gen.: genitive.
m.: masculine.
n.: neuter.

Verker & Forfattere

Finnb.: Finnboga Saga. (D. V.)
Fms.: Fornmanna Sögur. (E. I.)
Grág.: Grágás. (B. I.)
H. E.: Historia Ecclesiastica Islandiae. (J. I.)
Stj.: Stjórn. (F. I.)

Vis alle kilder →