Gammelnorsk ordbokoppføring

Hóra

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

2 Definisjoner

1 hóra

1. að, to commit adultery, Stj. 197, Gþl. 136; hóra undir bónda sinn, Jb. 448 B, D. I. i. 262: with acc., K. Á. 122, Sks. 455, 575: reflex., Stj. 398. Jb. 124, Grett. 204 new Ed.

2 hóra

2. u, f. [Germ. hure; Engl. whore, harlot], Fas. i. 99, N. G. L. i. 70.

Lignende ord

Runeskrift

hóra

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "hóra" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

acc.: accusative.
Engl: English.
Engl.: English.
f.: feminine.
Germ: German.
Germ.: German.
gl: glossary.
gl.: glossary.
l.: Linnæus.
m.: masculine.
reflex: reflexive.
reflex.: reflexive.

Verker & Forfattere

D. I.: Diplomatarium Islandicum. (J. I.)
Fas.: Fornaldar Sögur. (C. II.)
Grett.: Grettis Saga. (D. II.)
Gþl.: Gulaþings-lög. (B. II.)
Jb.: Jóns-bók. (B. III.)
K. Á.: Kristinn-réttr Árna biskups. (B. III.)
N. G. L.: Norges Gamle Love. (B. II.)
Sks.: Konungs Skugg-sjá. (H. II.)
Stj.: Stjórn. (F. I.)

Vis alle kilder →