Gammelnorsk ordbokoppføring

Höfða

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

2 Definisjoner

1 höfða hǫfða

að, [höfuð], to ‘head,’ but esp. used as a law term, to sue, prosecute; h. mál, sök á hönd e-m, to bring an action against, Grág. i. 19, 81, 142, Nj. 234, Fms. vii. 133, passim.

2 höfða hǫfða

II. to behead (= afhöfða;) h. fisk, Fas. i. 489: to execute, Karl. 371.

Ortografi

Ordet "{$word}" kan også staves som "{$older_form}" i gammel ortografi, der "ö" representeres som "ǫ".

Lignende ord

Runeskrift

höfða

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "höfða" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

esp: especially.
esp.: especially.
l.: Linnæus.
m.: masculine.
p.: page.

Verker & Forfattere

Fas.: Fornaldar Sögur. (C. II.)
Fms.: Fornmanna Sögur. (E. I.)
Grág.: Grágás. (B. I.)
Karl.: Karla-magnús Saga. (G. I.)
Nj.: Njála. (D. II.)

Vis alle kilder →