Vökva
Norrøn Ordbok - vökva
Betydning av det norrøne ordet "vökva" (eller vǫkva)
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet vökva kan bety:vökva
- vökva (vǫkva)
- u, f., gen. vöku, moisture, juice; vökva reyfisins, Stj. 397; vökva ok úhreinindi, MS. 677. 22; jarðligrar vöku, 415. 5; (sólin) slær ofan vöku sinni … skýtr tunglit sinni vöku á hafit. 732. 1, 4; af hafsins vökum ok vætum, Stj. 18; kviðr tekr við veku sem sær við vötnum, Eluc. 19; en sumt féll á hellu ok þornaði, því at þat fékk enga vækku (sic), Hom. 67.
- vökva (vǫkva)
- COMPDS: vökumikill, vökusamr, vökuskortr.
Ortografi: Cleasby & Vigfusson-boken brukte bokstaven ö for å representere den opprinnelige norrøne vokalen ǫ. Derfor kan vökva mer nøyaktig skrives som vǫkva.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚢᚢᚴᚢᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Lignende oppføringer:
Forkortelser brukt:
- f.
- feminine.
- gen.
- genitive.
- m.
- masculine.
- n.
- neuter.
- S.
- Saga.
Siterte verk og forfattere:
- Eluc.
- Elucidarium. (F. II.)
- Hom.
- Homiliu-bók. (F. II.)
- Stj.
- Stjórn. (F. I.)