Gammelnorsk ordbokoppføring

æfa

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

2 Definisjoner

1 æfa

1. ð, [Germ. üben; Dan. öve], to exercise, quite a mod. word: æfing, f. an exercise.

2 æfa

2. or æva, adv. abbreviated for æva-gi (= ever-not), like ei for ei-gi:—never; eina ögr-stund, æva skyldi! Vkv. 39; Gísli kvað þá vísu, er æva skyldi, G. said a verse that he never should (= hvað aldrei skyldi verit hafa), Gísl. 33: freq. in poetry, Skm. 26; æva til snotr sé, Hm. 53; æva ekki, never, Akv. 39; þó hann æva hendr, Vsp. 38; sá er æva þegir, Hm. 28; er ek æva kennig, 164; hví hlær þú æva? Gkv. 3. 1; jörð fannsk æva, Vsp. 3; er hón æva grét, Akv. 38; hverr æva þegir? Gsp.; far þú nú æva, Gg. 15.

Lignende ord

Runeskrift

æfa

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "æfa" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

adv: adverb.
adv.: adverb.
Dan: Danish.
Dan.: Danish.
f.: feminine.
freq: frequent, frequently.
freq.: frequent, frequently.
Germ: German.
Germ.: German.
id: idem, referring to the passage quoted or to the translation
l.: Linnæus.
m.: masculine.
mod: modern.
mod.: modern.
n.: neuter.
p.: page.
v.: vide, verb.

Verker & Forfattere

Akv.: Atla-kviða. (A. II.)
Gg.: Grógaldr. (A. II.)
Gísl.: Gísla Saga. (D. II.)
Gkv.: Guðrúnar-kviða. (A. II.)
Gsp.: Getspeki Heiðreks. (A. II.)
Hm.: Hává-mál. (A. I.)
Skm.: Skírnis-mál. (A. I.)
Vkv.: Völundar-kviða. (A. II.)
Vsp.: Völuspá. (A. I.)

Vis alle kilder →