Gammelnorsk ordbokoppføring

An-könn

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

1 Definisjoner

1 an-könn an-kǫnn

f. [and-kenna], a flaw, fault, = anmarki, only as gen. pl. in the COMPDS ankanna-fullr, adj. full of faults, Sks. 76 new Ed., v. l. ankanna-laust, n. adj. a law term, uncontested, used of an inheritance or possession where there is no legal claimant; skal hann eignast a. allt Noregs konungs veldi, he s hall hold as his own all the power of Norway’s king without a rival, Fagrsk. 97; Magnús konungr hafði þá ríki einnsaman ok a., i. e. there were no pretenders, Fms. x. 413.

Ortografi

Ordet "{$word}" kan også staves som "{$older_form}" i gammel ortografi, der "ö" representeres som "ǫ".

Lignende ord

Runeskrift

an-könn

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "an-könn" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

adj: adjective.
adj.: adjective.
f.: feminine.
gen.: genitive.
i. e.: id est.
l.: Linnæus.
n.: neuter.
pl.: plural.
v.: vide, verb.
v. l.: varia lectio.

Verker & Forfattere

Fagrsk.: Fagrskinna. (K. I.)
Fms.: Fornmanna Sögur. (E. I.)
Sks.: Konungs Skugg-sjá. (H. II.)

Vis alle kilder →