Annáll

Betydning av det norrøne ordet "annáll"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

annáll

s, m. [Lat. annalis], an annal, record, chronological register, Bs. i. 789, 415. 13. It sometimes, esp. in deeds, appears to mean histories in general (cp. Lat. annales); annálar á tólf bókum norrænir, Vm. in a deed of the 14th century, where it probably means Sagas: fróðir annálar ok vísindabækr, histories, Pr. 402, Al. 29. The true old Icel. annalists cease in the year 1430, and were again resumed in the middle of the 16th century.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛅᚾᚾᛅᛚᛚ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger