Definisjoner
Definisjoner
1 beygja
ð, [baugr], to bend, bow, Fms. ii. 108, iii. 210, x. 174: metaph., b. e-m krók, to make it crooked for one, the metaphor taken from a game or from wrestling, Ld. 40.
Runeskrift
Runeskrift
beygja
Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "beygja" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).