Birgr
Norrøn Ordbok - birgr
Betydning av det norrøne ordet "birgr"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- birgr
- adj. [O. H. G. birig, fertilis; unbirig, sterilis: sometimes in Edd. wrongly spelt byrgr: this form however occurs BS. i. 868, MS. the end of the 15th century]:—provided, well furnished; b. at kosti, Grett. 127 A, Sd. 170; viltú selja mér augun? Þá er ek verr b. eptir, FaS. iii. 384.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛒᛁᚱᚴᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- adj.
- adjective.
- O. H. G.
- Old High German.
- S.
- Saga.
Siterte verk og forfattere:
- Bs.
- Biskupa Sögur. (D. III.)
- Fas.
- Fornaldar Sögur. (C. II.)
- Grett.
- Grettis Saga. (D. II.)
- Sd.
- Svarfdæla Saga. (D. II.)