Bjalla
Norrøn Ordbok - bjalla
Betydning av det norrøne ordet "bjalla"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- bjalla
- u, f. a bell, certainly an Engl. word imported into Icel. along with Christianity; bjöllu gætir, the keeper of the bell, is a nickname given by the heathen Icel. to a missionary, A. D. 998, Kristni S. (in a verse): hann vígði klukkur ok bjöllur, BS. i. 65, FmS. i. 233: bjalla is now esp. used of small bells, e. g. on the horns of sheep, but klukka of a church bell; cp. dynbjalla, Grett.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛒᛁᛅᛚᛚᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- A. D.
- Anno Domini.
- cp.
- compare.
- e. g.
- exempli gratia.
- Engl.
- English.
- esp.
- especially.
- f.
- feminine.
- gl.
- glossary.
- Icel.
- Iceland, Icelander, Icelanders, Icelandic.
- l.
- line.
- S.
- Saga.
Siterte verk og forfattere:
- Bs.
- Biskupa Sögur. (D. III.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Grett.
- Grettis Saga. (D. II.)
- Kristni S.
- Kristni Saga. (D. I. III.)