Bjalla

Norrøn Ordbok - bjalla

Betydning av det norrøne ordet "bjalla"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

bjalla
u, f. a bell, certainly an Engl. word imported into Icel. along with Christianity; bjöllu gætir, the keeper of the bell, is a nickname given by the heathen Icel. to a missionary, A. D. 998, Kristni S. (in a verse): hann vígði klukkur ok bjöllur, BS. i. 65, FmS. i. 233: bjalla is now esp. used of small bells, e. g. on the horns of sheep, but klukka of a church bell; cp. dynbjalla, Grett.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛒᛁᛅᛚᛚᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

A. D.
Anno Domini.
cp.
compare.
e. g.
exempli gratia.
Engl.
English.
esp.
especially.
f.
feminine.
gl.
glossary.
Icel.
Iceland, Icelander, Icelanders, Icelandic.
l.
line.
S.
Saga.

Siterte verk og forfattere:

Bs.
Biskupa Sögur. (D. III.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Grett.
Grettis Saga. (D. II.)
Kristni S.
Kristni Saga. (D. I. III.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back