Definisjoner
Definisjoner
1 bleyta
1. u, f. [blautr], mud, Clem. 35: mire, Hrafn. 27 (freq.)
2 bleyta
2. tt, to soak, moisten; b. húð, a hide, Fas. i. 289; leir, clay, Bret. 106.
3 bleyta
2. to soften, Greg. 38, 655 v. B (rare in that sense).
Runeskrift
Runeskrift
bleyta
Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "bleyta" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).