Gammelnorsk ordbokoppføring

Brigða

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

2 Definisjoner

1 brigða

ð, (mod. að), [bregða], a law term, to escheat; with acc., b. land, lönd, Grág. ii. 202 sqq.; b. e-m frelsi, to abrogate, i. 203; b. fé (of the forfeiture of a deposit), 183. In the Norse sense, vide Gþl. 295 sqq., Jb. 188 sqq., Dipl. v. 16.

2 brigða

2. with dat. (irreg.), b. jörðu, Gþl. 300: to make void, b. dómi, 23; b. sáttmáli, Stj. 382: part. brigðandi = brigðarmaðr, Grág. ii. 204.

Lignende ord

Runeskrift

brigða

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "brigða" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

acc.: accusative.
ch: chapter.
dat.: dative.
id: idem, referring to the passage quoted or to the translation
irreg.: irregular.
l.: Linnæus.
mod: modern.
mod.: modern.
part: participle.
part.: participle.
pl.: plural.
v.: vide, verb.

Verker & Forfattere

Dipl.: Diplomatarium. (J. I.)
Grág.: Grágás. (B. I.)
Gþl.: Gulaþings-lög. (B. II.)
Jb.: Jóns-bók. (B. III.)
Stj.: Stjórn. (F. I.)

Vis alle kilder →