Gammelnorsk ordbokoppføring

Vikna

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

2 Definisjoner

1 vikna

að, [víkja], to give way, to bend; reksaumr viknar í straumi, Edda (in a verse): of ranks in battle, gékk Ljótr svá fast fram at þeir viknuðu fyrir Skotarnir, Orkn. 28; freistum ef þeir vikni fyrir, Fms. viii. 68; veitum þeim þaðan áhlaup sem harðast, vænti ek at þeir vikni við, 356; ætlaði hann at Glámr skyldi vikna við, to bend, give way in wrestling, Grett. 114 A (for kikna).

2 vikna

2. to be moved to tears, compassion, or the like, freq. in mod. usage; viknar hann við það, já, hún verðr dýrari, Jón Þorl.

Lignende ord

Runeskrift

vikna

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "vikna" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

freq: frequent, frequently.
freq.: frequent, frequently.
l.: Linnæus.
mod: modern.
mod.: modern.
n.: neuter.

Verker & Forfattere

Edda: Edda. (C. I.)
Fms.: Fornmanna Sögur. (E. I.)
Grett.: Grettis Saga. (D. II.)
Jón Þorl.: Jón Þorláksson.
Orkn.: Orkneyinga Saga. (E. II.)

Vis alle kilder →