Gammelnorsk ordbokoppføring

Dimma

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

2 Definisjoner

1 dimma

1. d, (but dinimaðisk, Fb. i. 91; dimmat, part., Mar.):—to become dim; neut. or impers., um kveldit er d. tók, when it began to grow dark, Fms. viii. 305; dimmir af nótt, the night darkens, iii. 135: also of clouds, to grow dark (of a gale, storm); þá hvesti ok dimdi í fjörðinn, Espol. Árb. 1768.

2 dimma

2. u, f. dimness, darkness, esp. of clouds, nightfall; seglið bar í fjarðar-dimmuna, Espol. Árb. l. c.: metaph. gloom, Pass. 4. ii; the phrase, dimmu dregr á e-t, it becomes clouded, looks threatening, Band. 10.

Lignende ord

Runeskrift

dimma

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "dimma" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

esp: especially.
esp.: especially.
f.: feminine.
gl: glossary.
impers: impersonal.
impers.: impersonal.
l.: Linnæus.
l. c.: loco citato.
metaph.: metaphor, metaphorical.
neut.: neuter.
p.: page.
part: participle.
part.: participle.
pers.: person, personal.

Verker & Forfattere

Band.: Banda-manna Saga. (D. II.)
Fb.: Flateyjar-bók (E. I.)
Fms.: Fornmanna Sögur. (E. I.)
Mar.: Maríu Saga. (F. III.)
Pass.: Passiu-Sálmar.

Vis alle kilder →