Definisjoner
Definisjoner
1 dugnaðr
ar, m. doughtiness, valour, aid, assistance; biðja e-n sér dugnaðar, to ask one’s help, 655 v. 1, Ísl. ii. 262, 293; veita e-m dugnað, to give help to one, Fms. v. 259: skyrtunnar d., the virtue of the kirtle, Fas. iii. 441: in pl., Greg.
2 dugnaðr
COMPDS: dugnaðarmaðr, dugnaðarstigr.
Runeskrift
Runeskrift
dugnaðr
Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "dugnaðr" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).