Gammelnorsk ordbokoppføring

Ein-hlítr

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

1 Definisjoner

1 ein-hlítr

adj. [hlíta], trusting to oneself alone, self-confident, not needing the help of another; vera sér e. í e-u, Eb. 90, Orkn. 283; láta sér e-t einhlitt, to think it enough, rest satisfied, Fms. iv. 78; þat var mælt at hón léti mik eigi einhlítan, it was said that she was untrue to me (a euphemism), Sturl. i, 44; svá mundi þá, ef hón hefði bónda sinn einhlítan, gjört, Dropl. 9; vera e. um e-t, to have to decide a thing; eigi em ek e. um svör þessa máls, ok vil ek ráðask um við móður hennar, Ísl. ii. 159.

Lignende ord

Runeskrift

ein-hlítr

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "ein-hlítr" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

adj: adjective.
adj.: adjective.
id: idem, referring to the passage quoted or to the translation
l.: Linnæus.
lit: literally.
n.: neuter.
pl.: plural.
v.: vide, verb.

Verker & Forfattere

Dropl.: Droplaugar-sona Saga. (D. II.)
Eb.: Eyrbyggja Saga. (D. II.)
Fms.: Fornmanna Sögur. (E. I.)
Orkn.: Orkneyinga Saga. (E. II.)
Sturl.: Sturlunga Saga. (D. I.)

Vis alle kilder →