Feima

Norrøn Ordbok - feima

Betydning av det norrøne ordet "feima"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

feima
u, f. [prob. of Gaelic origin, fjamh = fear, Armstrong], poët. a bashful girl, a young lass, in Edda 108, Gl., Rm. 22, Fms. xi. (in a verse of the year 994).

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚠᛁᛁᛘᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

f.
feminine.
l.
line.
m.
masculine.
poët.
poetically.
prob.
probably.

Siterte verk og forfattere:

Edda
Edda. (C. I.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Rm.
Rígsmál. (A. II.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back