Gammelnorsk ordbokoppføring

Feima

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

1 Definisjoner

1 feima

u, f. [prob. of Gaelic origin, fjamh = fear, Armstrong], poët. a bashful girl, a young lass, in Edda 108, Gl., Rm. 22, Fms. xi. (in a verse of the year 994).

Lignende ord

FÁ
fá-bjáni
fá-bygðr
fá-dæmi
fá-dæmiligr

Runeskrift

feima

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "feima" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

f.: feminine.
l.: Linnæus.
m.: masculine.
orig: original, originally.
poët.: poetical, poetically.
prob: probable, probably.
prob.: probable, probably.

Verker & Forfattere

Edda: Edda. (C. I.)
Fms.: Fornmanna Sögur. (E. I.)
Rm.: Rígsmál. (A. II.)

Vis alle kilder →