Gammelnorsk ordbokoppføring

Firna

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

1 Definisjoner

1 firna

að, [Ulf. fairinon = μωμασθαι], to blame, with acc. of the person, gen. of the thing, Hm. 92, 93; firnattu mik, blame not me, Korm. 100 (in a verse); firna e-n um e-t, id., Mork. 36.

Lignende ord

FÁ
fá-bjáni
fá-bygðr
fá-dæmi
fá-dæmiligr

Runeskrift

firna

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "firna" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

acc.: accusative.
f.: feminine.
gen.: genitive.
id: idem, referring to the passage quoted or to the translation
id.: idem, referring to the passage quoted or to the translation
m.: masculine.
n.: neuter.
Ulf.: Ulfilas.

Verker & Forfattere

Hm.: Hává-mál. (A. I.)
Korm.: Kormaks Saga. (D. II.)
Mork.: Morkinskinna. (E. I.)

Vis alle kilder →