Definisjoner
Definisjoner
1 fúinn
1. part. adj. of a lost strong verb analogous to búinn, hence feyja (q. v.), rotten, esp. of a tree, also of clothes, but without the notion of stinking, Jón. 19; graut-fúinn, mauk-f., fót-f., ú-fúinn, al-fúinn.
2 fúinn
2. adj. rotten. Mar. 378.
Runeskrift
Runeskrift
fúinn
Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "fúinn" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).