Gil
Norrøn Ordbok - gil
Betydning av det norrøne ordet "gil"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet gil kan bety:gil
- gil
- n., gen. pl. gilja, dat. giljum, [Ghyll or Gill in North. E. and Scot., local names]:—a deep narrow glen with a stream at bottom, like the Gr. χαράδρα; brooks and tributary streams flowing through clefts in the fell side to the main river at the bottom of a vale are in Icel. called gil; very freq. in local names, Ísfirðinga-gil, Branda-gil, Hauka-gil, Hrafna-gil, Hellra-gil, Gilj-á, Þver-gil, vide Landn.; (a chasm without water or with stagnant water is not gil, but gjá; also gljúfr, a deep chasm forming the bed of a river), Valla l. 223, Hrafn. 7, Eg. 766, Ld. 218, Krók. 64, Fms. vii. 149, passim.
- gil
- COMPDS: Gilsbakki, Gilsbekkingar, gilsbotn, gilsgjá, gilsþröm.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚴᛁᛚ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- dat.
- dative.
- freq.
- frequent, frequently.
- gen.
- genitive.
- Gr.
- Greek.
- Icel.
- Iceland, Icelander, Icelanders, Icelandic.
- l.
- line.
- L.
- Linnæus.
- m.
- masculine.
- n.
- neuter.
- North. E.
- Northern English.
- pl.
- plural.
- Scot.
- Scottish.
Siterte verk og forfattere:
- Eg.
- Egils Saga. (D. II.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Hrafn.
- Hrafnkels Saga. (D. II.)
- Krók.
- Króka Refs Saga. (D. V.)
- Landn.
- Landnáma. (D. I.)
- Ld.
- Laxdæla Saga. (D. II.)
- Valla L.
- Valla Ljóts Saga. (D. II.)