Gammelnorsk ordbokoppføring

GJALLA

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

1 Definisjoner

1 GJALLA

pret. gall, pl. gullu; pres. gell, pl. gjalla; pret. subj. gylli; sup. gollit; mod. infin. gella; [A. S. giellan; Engl. yell; Dan. gjalde; Swed. gälla]:—to yell:—of birds of prey, to scream, shriek, hrafnar tveir ok gullu hátt, Fms. i. 131; ernir gjalla hátt, Sighvat; fuglar sýngja, gjalla eðr klaka, Skálda 170: of a bull, to bellow, Fb. i. 545: of things, as of a bow-string, to twang, strengr gellr, Fbr. 206; strengir gullu, Arnór; gjallandi geir, Eg. (in a verse): of a man, to yell, shout, hann stökk þá upp ok gall við, Fms. vii. 171: mod. to shout out (in reply), hún er gipt dóna fyrir austan, gall einhver við af Neðri-bekkingum, Piltr og Stúlka, p. 73: of an echo, to ring, svá gall í hverjum hamri, Fms. ix. 513, v. l.; so of a blacksmith’s hammer, Eg. (in a verse).

Lignende ord

Runeskrift

GJALLA

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "GJALLA" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

A. S.: Anglo-Saxon.
ch: chapter.
Dan: Danish.
Dan.: Danish.
Engl: English.
Engl.: English.
gl: glossary.
gl.: glossary.
infin.: infinitive.
l.: Linnæus.
lit: literally.
mod: modern.
mod.: modern.
n.: neuter.
p.: page.
pl.: plural.
pres.: present.
pret.: preterite.
S.: South, Southern.
subj.: subjunctive.
sup.: supine.
Swed: Swedish.
Swed.: Swedish.
v.: vide, verb.
v. l.: varia lectio.

Verker & Forfattere

Eg.: Egils Saga. (D. II.)
Fb.: Flateyjar-bók (E. I.)
Fbr.: Fóstbræðra Saga. (D. II.)
Fms.: Fornmanna Sögur. (E. I.)
Skálda: Skálda. (H. I.)

Vis alle kilder →