Göng
Norrøn Ordbok - göng
Betydning av det norrøne ordet "göng" (eller gǫng)
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- göng (gǫng)
- n. pl. [gangr], a passage, lobby; en ór kastala vóru göng upp í kirkju, Fms. ix. 523: freq. in mod. usage, of a narrow passage, baðstofu-göng, esp. when leading from the door to the sitting-room: metaph., gefa e-m göng, to give one free passage, xi. 283; kunna göng at orostu, to know the ways of fighting, vi. 387.
Ortografi: Cleasby & Vigfusson-boken brukte bokstaven ö for å representere den opprinnelige norrøne vokalen ǫ. Derfor kan göng mer nøyaktig skrives som gǫng.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚴᚢᚾᚴ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- esp.
- especially.
- freq.
- frequent, frequently.
- l.
- line.
- metaph.
- metaphorical, metaphorically.
- mod.
- modern.
- n.
- neuter.
- pl.
- plural.
Siterte verk og forfattere:
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)