Gammelnorsk ordbokoppføring

Hlægja

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

1 Definisjoner

1 hlægja

ð, properly hlœgja, [causal of hlæja], to make one laugh; at hundi elskar Andaðr … ok jöfur hlœgir, Fagrsk. 6 (in a verse); at engi maðr mundi sá vera at hann mundi eigi hlœgja með sínum gamansamlegum orðum, Sks. 118 B; at Ægir skyldi þat gera, er hón hugði at þeir skyldi eigi mega, at hlægja hana, to make her laugh, Edda 46: metaph. to gladden one, make one’s heart leap for joy, cheer one; þat hlægir mik, segir Skarphéðinn, áttú munt hefna mín, Nj. 202; þat hlœgir mik nú, at ek sé þat, nafni, at þinn sigr mun eigi langr vera, Fms. xi. 23; oss hlœgir þat eigi, Korm.; drottins-svikar er Djöful hlœgðu, Fms. v. 126 (in a verse).

Lignende ord

Runeskrift

hlægja

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "hlægja" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

ch: chapter.
gl: glossary.
m.: masculine.
metaph.: metaphor, metaphorical.
prop: properly.
s. v.: sub verbo.
v.: vide, verb.

Verker & Forfattere

Edda: Edda. (C. I.)
Fagrsk.: Fagrskinna. (K. I.)
Fms.: Fornmanna Sögur. (E. I.)
Korm.: Kormaks Saga. (D. II.)
Nj.: Njála. (D. II.)
Sks.: Konungs Skugg-sjá. (H. II.)

Vis alle kilder →