Gammelnorsk ordbokoppføring

Hnúfa

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

2 Definisjoner

1 hnúfa

u, f. a law term, used of a female slave who, having committed theft thrice, was to have both ears and nose cut off, and was henceforth called stúfa or hnúfa (spelt nufa), N. G. L. i. 85,—en ef hón stelr hit þriðja sinn þá skal skera af henni nef, þá heitir hón stufa ok nuva ok steli æ sem hón vill.

2 hnúfa

II. a nickname, Ölver h., one of the poets of king Harold Fairhair; cp. Lat. Naso, Silus, Silius, Eg., Landn.

Lignende ord

Runeskrift

hnúfa

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "hnúfa" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

ch: chapter.
cp: compare.
cp.: compare.
defect.: defective.
f.: feminine.
gl: glossary.
l.: Linnæus.
Lat: Latin.
Lat.: Latin.
mod: modern.
mod.: modern.
n.: neuter.
p.: page.
S.: South, Southern.
απ. λεγ.: απαξ. λεγόμενον.

Verker & Forfattere

Eg.: Egils Saga. (D. II.)
Gh.: Guðrúnar-hefna. (A. II.)
Ivar Aasen: Ivar Aasen’s Dictionary, 1850.
Landn.: Landnáma. (D. I.)
N. G. L.: Norges Gamle Love. (B. II.)

Vis alle kilder →