Jarmr

Norrøn Ordbok - jarmr

Betydning av det norrøne ordet "jarmr"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

jarmr
m. [prob. identical with A. S. geomor; Hel. jamar; North. E. yammer; O. H. G. jamar; Germ. jammer, which words are else alien to the Scandin.]:—a bleating, Gullþ. 19; sauða-jarmr, the bleating of sheep, Hrafn. 7; fugls-jarmr, the ‘bleating,’ crying of birds, as the giantess calls the birds’ song, poët., Edda (in a verse), passim.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛁᛅᚱᛘᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

A. S.
Anglo-Saxon.
Germ.
German.
Hel.
Heliand.
l.
line.
m.
masculine.
n.
neuter.
North. E.
Northern English.
O. H. G.
Old High German.
poët.
poetically.
prob.
probably.
S.
Saga.
Scandin.
Scandinavia, Scandinavian.
þ.
þáttr.

Siterte verk og forfattere:

Edda
Edda. (C. I.)
Gullþ.
Gull-Þóris Saga. (D. II.)
Hrafn.
Hrafnkels Saga. (D. II.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back