Legill

Norrøn Ordbok - legill

Betydning av det norrøne ordet "legill"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

legill
m. [Germ. lägel; Scot. leglin; prob. not from lögr, but through Germ. or Scot. from Lat. lagena]:—a cask, Stj. 128, 367, 388, Mar. 195, Sams. 28, freq. in mod. usage.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛚᛁᚴᛁᛚᛚ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

freq.
frequent, frequently.
Germ.
German.
Lat.
Latin.
m.
masculine.
mod.
modern.
prob.
probably.
Scot.
Scottish.

Siterte verk og forfattere:

Mar.
Maríu Saga. (F. III.)
Stj.
Stjórn. (F. I.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back