Mann-eskja

Betydning av det norrøne ordet "mann-eskja"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

mann-eskja

u, f. [Germ. mensch, m.; cp. Ulf. mannisks = ἀνθρώπινος; Dan. menneske; Swed. menneska; Scot. mensk]:—a man (Lat. homo); from the time of the Reformation this word is freq., but it is rare in old writers; indeed, hann tók manneskju hold, Hom. 160, is the only instance on record, for A. A. 196 is a compilation from a paper MS.; the word is, however, a good one, and is freq. in n. T., Vídal. passim: in mod. usage it often, in both speech and writing, takes the place of mann (maðr).

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛘᛅᚾᚾ-ᛁᛋᚴᛁᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger