Gammelnorsk ordbokoppføring

Mann-fall

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

1 Definisjoner

1 mann-fall

n. slaughter in battle, Eg. 32, 59, 298, Nj. 44, Gullþ. 24, 25, Fms. i. 24, vi. 406, vii. 57, Ó. H. 40, passim: of sickness, Sturl. iii. 279, Ann. 1349 (of a plague or sudden death).

Lignende ord

má
má-skari
Máfa-hlíð
mag-áll
mag-fyllr

Runeskrift

mann-fall

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "mann-fall" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

l.: Linnæus.
n.: neuter.
þ.: þáttr.

Verker & Forfattere

Ann.: Íslenzkir Annálar. (D. IV.)
Eg.: Egils Saga. (D. II.)
Fms.: Fornmanna Sögur. (E. I.)
Gullþ.: Gull-Þóris Saga. (D. II.)
Nj.: Njála. (D. II.)
Ó. H.: Ólafs Saga Helga. (E. I.)
Sturl.: Sturlunga Saga. (D. I.)

Vis alle kilder →