Gammelnorsk ordbokoppføring

Meiðing

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

1 Definisjoner

1 meiðing

f. bodily hurt, maiming, damaging, esp. in pl. of serious bodily hurts, dangerous wounds, Bs. i. 531, Nj. 21, Fs. 34; í manndrápum ok meiðingum, Fb. ii. 64, MS. 625. 64; at hann hélt lífi meiðinga-laust, unmaimed, unhurt, Sturl. iii. 132; þeim hélt við meiðingar, Nj. 21; meiðing fjár, K. Þ. K. 176.

Lignende ord

Runeskrift

meiðing

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "meiðing" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

esp: especially.
esp.: especially.
f.: feminine.
l.: Linnæus.
p.: page.
pl.: plural.
S.: South, Southern.

Verker & Forfattere

Bs.: Biskupa Sögur. (D. III.)
Fb.: Flateyjar-bók (E. I.)
Fs.: Forn-sögur. (D. II.)
K. Þ. K.: Kristinn-réttr Þorláks ok Ketils = Kristinna-laga-þáttr. (B. I.)
Nj.: Njála. (D. II.)
Sturl.: Sturlunga Saga. (D. I.)

Vis alle kilder →