Mennt
Norrøn Ordbok - mennt
Betydning av det norrøne ordet "mennt"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet mennt kan bety:mennt
- mennt
- f. art, skill, accomplishment; hefir þú til ílls þína mennt, Nj 66; ok er henni flest til mennta gefit, Fas. ii. 148; hón vildi eigi kenna dóttur sinni neitt til mennta, Vígl. 19; allan sóma, fyrst menntina, the instruction, Fms. xi. 430; þú hefir marga hluti til menntar umfram oss bræðr, Hrafn. 17; sýn mennt þína, of swimming, Þórð. 11 new Ed.; mennt í sundförum, Fms. ii. 29.
- mennt
- 2. in plur. menntir; milding hafði menntir þær er mætar vóru í heimi, Ór. 3: learning, doctrine, arts. mennta-maðr, m. a man of high learning; lærdóms-mennt, learning.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛘᛁᚾᚾᛏ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- f.
- feminine.
- gl.
- glossary.
- l.
- line.
- n.
- neuter.
- m.
- masculine.
- plur.
- plural.
Siterte verk og forfattere:
- Fas.
- Fornaldar Sögur. (C. II.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Hrafn.
- Hrafnkels Saga. (D. II.)
- Vígl.
- Víglundar Saga. (D. V.)
- Þórð.
- Þórðar Saga hreðu. (D. V.)
- Ór.
- Ólafs-ríma. (A. III)