Gammelnorsk ordbokoppføring

Mennt

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

2 Definisjoner

1 mennt

f. art, skill, accomplishment; hefir þú til ílls þína mennt, Nj 66; ok er henni flest til mennta gefit, Fas. ii. 148; hón vildi eigi kenna dóttur sinni neitt til mennta, Vígl. 19; allan sóma, fyrst menntina, the instruction, Fms. xi. 430; þú hefir marga hluti til menntar umfram oss bræðr, Hrafn. 17; sýn mennt þína, of swimming, Þórð. 11 new Ed.; mennt í sundförum, Fms. ii. 29.

2 mennt

2. in plur. menntir; milding hafði menntir þær er mætar vóru í heimi, Ór. 3: learning, doctrine, arts. mennta-maðr, m. a man of high learning; lærdóms-mennt, learning.

Lignende ord

Runeskrift

mennt

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "mennt" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

f.: feminine.
gl: glossary.
gl.: glossary.
l.: Linnæus.
m.: masculine.
n.: neuter.
plur.: plural.

Verker & Forfattere

Fas.: Fornaldar Sögur. (C. II.)
Fms.: Fornmanna Sögur. (E. I.)
Hrafn.: Hrafnkels Saga. (D. II.)
Ór.: Ólafs-ríma. (A. III)
Vígl.: Víglundar Saga. (D. V.)
Þórð.: Þórðar Saga hreðu. (D. V.)

Vis alle kilder →