Mis-för
Norrøn Ordbok - mis-för
Betydning av det norrøne ordet "mis-för" (eller mis-fǫr)
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- mis-för (mis-fǫr)
- f., esp. in pl. mishaps, a miscarriage, accident, Bs. i. 200, Karl. 52, Fær. 194: in Grág. i. 224 misfarar is used of a crew perishing one after another, a case analogous to that told in Ld. ch. 18, and bearing on the old law of inheritance, by which all persons aboard a ship were one another’s heirs; so that it was important to know in what order they died, and who had been the last survivor, cp. kjolsvarf in the early Swed. law: the phrase, fara misförum, to have miscarried.
Ortografi: Cleasby & Vigfusson-boken brukte bokstaven ö for å representere den opprinnelige norrøne vokalen ǫ. Derfor kan mis-för mer nøyaktig skrives som mis-fǫr.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛘᛁᛋ-ᚠᚢᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- ch.
- chapter.
- cp.
- compare.
- esp.
- especially.
- f.
- feminine.
- l.
- line.
- pl.
- plural.
- Swed.
- Swedish.
Siterte verk og forfattere:
- Bs.
- Biskupa Sögur. (D. III.)
- Fær.
- Færeyinga Saga. (E. II.)
- Grág.
- Grágás. (B. I.)
- Karl.
- Karla-magnús Saga. (G. I.)
- Ld.
- Laxdæla Saga. (D. II.)