Utforsk etter bokstav
Språk
Gammelnorsk ordbokoppføring

Máttigr

Tilbake til bokstav M
Definisjoner

Definisjoner

1 Definisjoner

1 máttigr

adj., in old poets contr. before a vowel, and changing the g into k, máttkar, máttkan, máttkir; compar. máttkari, máttkastr, mod. máttugri, máttugastr; [Ulf. mahetteigs = δυνατός; Engl. mighty; Germ. mächtig]:—mighty; máttkar meyjar, Gs. 1; sá inn máttki munr, Hm. 93; máttkan moldþinur, Vsp. 59; með máttkom Kristi, Lex. Poët.; fjögur konunga-ríki hafa máttkust verit, Ver. 35:—able, máttugr afspring at geta, Stj. 26: al-máttugr, almighty; ú-máttugr, weak; á-máttigr, q. v. (p. 43, col. 2), perhaps, however, these words are rather akin to Ulf. anamahtjan = βιάζειν, and thus to mean overbearing, and then = hideous, horrible, as an epithet of trolls and giants.
Lignende ord

Lignende ord

Runeskrift

Runeskrift

máttigr

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "máttigr" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

adj
adjective.
adj.
adjective.
ch
chapter.
compar.
comparative.
contr.
contracted.
Engl
English.
Engl.
English.
f.
feminine.
Germ
German.
Germ.
German.
gl
glossary.
gl.
glossary.
id
idem, referring to the passage quoted or to the translation
l.
Linnæus.
m.
masculine.
mod
modern.
mod.
modern.
p.
page.
q. v.
quod vide.
Ulf.
Ulfilas.
v.
vide, verb.
ζ
uncertain or wrong reading.

Verker & Forfattere

Gs.
Grótta-söngr. (A. II.)
Hm.
Hává-mál. (A. I.)
Lex. Poët.
Lexicon Poëticum by Sveinbjörn Egilsson, 1860.
Stj.
Stjórn. (F. I.)
Ver.
Veraldar Saga. (E. II.)
Vsp.
Völuspá. (A. I.)

Vis alle kilder →