Rán
Norrøn Ordbok - rán
Betydning av det norrøne ordet "rán"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet rán kan bety:rán
- rán
- f., dat. Rán, Hkv. i. 30, Hkv. Hjörv. 18; Ráni, Gg. 6, is a corrupt passage; [this word cannot be related to the preceding]:—the name of the giant-goddess the queen of the sea; she was wife of Egir, mother of the Nereids, called Ránar-dætr; all that perished in the sea came and abode with her; Rán átti net, þat er hón veiddi í menn alla þá er á sæ kómu, Edda 66, 69, Eb. 274, FaS. ii. 77, Eb. ch. 54, Friðþ. S. ch. 6; þat höfðu menn fyrir satt, at þá væri mönnum vel fagnat at Ránar, ef sjódauðir menn vitjaði erfis síns, Eb. l. c., Stor. 7; sitja at Ránar, FmS. vi. 376 (in a verse); ræsis rekka er þú mundir Rán gefa, Hkv. Hjörv. 18:—the allit. phrase, Rán ok Regin, was a form of oath, Ölk. 36: in poët. circumlocutions, dýnu Rán = a woman, Hallfred; ósk-rán.
- rán
- COMPDS: Ránardætr, Ránar-land, -salr, -vegr, Rán-heimr, Lex. poët. rán-boðr, m. the bed of Rán, the bottom of the sea, FaS. ii. 77 (in a verse).
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚱᛅᚾ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Lignende oppføringer:
Forkortelser brukt:
- allit.
- alliteration, alliterative.
- ch.
- chapter.
- dat.
- dative.
- f.
- feminine.
- l.
- line.
- l. c.
- loco citato.
- lit.
- literally.
- n.
- neuter.
- poët.
- poetically.
- S.
- Saga.
- v.
- vide.
- þ.
- þáttr.
- m.
- masculine.
Siterte verk og forfattere:
- Eb.
- Eyrbyggja Saga. (D. II.)
- Edda
- Edda. (C. I.)
- Fas.
- Fornaldar Sögur. (C. II.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Gg.
- Grógaldr. (A. II.)
- Hkv.
- Helga-kviða Hundingsbana. (A. II.)
- Hkv. Hjörv.
- Helga-kviða Hjörvarðssonar. (A. II.)
- Stor.
- Sona-torrek. (A. III.)
- Ölk.
- Ölkofra-þáttr. (D. II.)
- Lex. Poët.
- Lexicon Poëticum by Sveinbjörn Egilsson, 1860.