Rausa

Norrøn Ordbok - rausa

Betydning av det norrøne ordet "rausa"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

rausa
að, [Shetl, ruz, to boast], to talk loud and fast; þvíat jafnan rausum vér þat, er vér erum einar, er lítill sannleikr fylgir, Gísl. 99; nú munda ek eigi jafnmart hafa rausat, ef ek hefða vitað, Fb. i. 472, Karl. 397, Stj. 620.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚱᛅᚢᛋᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

l.
line.

Siterte verk og forfattere:

Fb.
Flateyjar-bók (E. I.)
Gísl.
Gísla Saga. (D. II.)
Karl.
Karla-magnús Saga. (G. I.)
Stj.
Stjórn. (F. I.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back