Definisjoner
Definisjoner
1 reifr
adj. glad, cheerful; gladr ok reifr, Hm. 14; heima glaðr ok við gesti reifr, 102; er Guðmundr reifr við þá ok veitir þeim stórmannliga, Ísl. ii. 388; reifr gékk herr und hlífar, Edda (in a verse); bjór-r., cheerful from wine, Ls. 18; hug-r., joyful of heart, Hallfred; böð-r., gunn-r., her-r., hjaldr-r., ‘war-glad,’ Lex. Poët., a standing epithet of a warrior, which reminds of Tacitus’ ‘Germani, laeta bello gens.’
Runeskrift
Runeskrift
reifr
Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "reifr" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).