Reifr
Norrøn Ordbok - reifr
Betydning av det norrøne ordet "reifr"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- reifr
- adj. glad, cheerful; gladr ok reifr, Hm. 14; heima glaðr ok við gesti reifr, 102; er Guðmundr reifr við þá ok veitir þeim stórmannliga, Ísl. ii. 388; reifr gékk herr und hlífar, Edda (in a verse); bjór-r., cheerful from wine, Ls. 18; hug-r., joyful of heart, Hallfred; böð-r., gunn-r., her-r., hjaldr-r., ‘war-glad,’ Lex. Poët., a standing epithet of a warrior, which reminds of Tacitus’ ‘Germani, laeta bello gens.’
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚱᛁᛁᚠᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- adj.
- adjective.
- l.
- line.
- m.
- masculine.
Siterte verk og forfattere:
- Edda
- Edda. (C. I.)
- Hm.
- Hává-mál. (A. I.)
- Lex. Poët.
- Lexicon Poëticum by Sveinbjörn Egilsson, 1860.
- Ls.
- Loka-senna. (A. I.)