Gammelnorsk ordbokoppføring

Repta

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

2 Definisjoner

1 repta

1. t, [Dan. ræbe; Scot. rift], to belch, bring up wind, Sturl. 21, 22 (the verse, thrice):—repta aptr, cacare, of diarrhoea; sumum repti hann aptr ok heitir arnar-leir, Edda ii. 296.

2 repta

2. t, [raptr], to roof, Gm. 9, 24; marg-r., taug-r.

Lignende ord

RÁ
rá-benda
rá-bukkr
rá-merki
rá-segl

Runeskrift

repta

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "repta" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

ch: chapter.
Dan: Danish.
Dan.: Danish.
l.: Linnæus.
m.: masculine.
n.: neuter.
Scot.: Scottish.

Verker & Forfattere

Edda: Edda. (C. I.)
Gm.: Grímnis-mál. (A. I.)
Sturl.: Sturlunga Saga. (D. I.)

Vis alle kilder →