Reynd

Norrøn Ordbok - reynd

Betydning av det norrøne ordet "reynd"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

reynd
f. experience; úlíkir sýnum, en miklu úlíkari reyndum, Edda 12: gen. reyndar, indeed, in fact, really, mjöðdrekku, en hón var reyndar full af silfri, Eg. 240, Fms. i. 59, ii. 77, vi. 189, Valla L. 207, Hkr. i. 246.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚱᛁᚢᚾᛏ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

f.
feminine.
gen.
genitive.
L.
Linnæus.
n.
neuter.

Siterte verk og forfattere:

Edda
Edda. (C. I.)
Eg.
Egils Saga. (D. II.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Hkr.
Heimskringla. (E. I.)
Valla L.
Valla Ljóts Saga. (D. II.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back