Gammelnorsk ordbokoppføring

Sæta

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

4 Definisjoner

1 sæta

1. u, f. a kind of bondwoman; tvær eru hans enar beztu ambáttir, sæta ok deigja, N. G. L. i. 70, 234; sæta heitir sú kona, er búandi hennar er af landi farinn, Edda 108.

2 sæta

2. in poetry, a woman (generally), Lex. Poët.; sætan átti sjúkan mann, sér kaus dauða ef lifði hann, a ditty; heima-s., a marriageable girl staying at home.

3 sæta

II. a midden, dung-hill; jam-mikit sem hann taddi sér með sætu hans, N. G. L. ii. 113.

4 sæta

2. (i. e. sœta), t, to sweeten, MS. 23. 28.

Lignende ord

Runeskrift

sæta

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "sæta" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

ch: chapter.
dat.: dative.
f.: feminine.
i. e.: id est.
id: idem, referring to the passage quoted or to the translation
l.: Linnæus.
m.: masculine.
n.: neuter.
S.: South, Southern.
s. v.: sub verbo.
sing: singular.
v.: vide, verb.

Verker & Forfattere

Band.: Banda-manna Saga. (D. II.)
Boll.: Bolla-þáttr. (D. V.)
Edda: Edda. (C. I.)
Eg.: Egils Saga. (D. II.)
Fas.: Fornaldar Sögur. (C. II.)
Fbr.: Fóstbræðra Saga. (D. II.)
Fms.: Fornmanna Sögur. (E. I.)
Gísl.: Gísla Saga. (D. II.)
Hkr.: Heimskringla. (E. I.)
Hom.: Homiliu-bók. (F. II.)
Landn.: Landnáma. (D. I.)
Lex. Poët.: Lexicon Poëticum by Sveinbjörn Egilsson, 1860.
N. G. L.: Norges Gamle Love. (B. II.)
Nj.: Njála. (D. II.)
Orkn.: Orkneyinga Saga. (E. II.)
Sks.: Konungs Skugg-sjá. (H. II.)

Vis alle kilder →