Gammelnorsk ordbokoppføring

Seggr

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

2 Definisjoner

1 seggr

m., pl. seggir, [A. S. säcg; from segja?]:—poët. a man, prop. a messenger, which sense can still be seen in Akv. 1, 2, 6, as also in the allit. seggr and segja; at þú mér, seggr, né segir, Skm. 5; seggir segja mér hvártveggja, Hallfred.

2 seggr

2. gener. a man, Vkv. 7, 21; nóttum fóru seggir, 6; sénir vóru seggir (strangers) und hjálmum, Hðm. 20; seggja dróttinn, Bkv. 5: the word remains in mod. usage in such phrases as, grimdar-seggr, a cruel man; óróa-seggr, a rioter. segg-fjöld, f. a host of men, Lex. Poët.

Lignende ord

Runeskrift

seggr

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "seggr" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

A. S.: Anglo-Saxon.
allit.: alliteration, alliterative.
ch: chapter.
f.: feminine.
gener.: generally.
l.: Linnæus.
lit: literally.
lit.: literally.
m.: masculine.
mod: modern.
mod.: modern.
p.: page.
pl.: plural.
poët.: poetical, poetically.
prop: properly.
prop.: properly.
S.: South, Southern.
v.: vide, verb.

Verker & Forfattere

Akv.: Atla-kviða. (A. II.)
Bkv.: Brynhildar-kviða. (A. II.)
Hðm.: Hamðis-mál. (A. II.)
Lex. Poët.: Lexicon Poëticum by Sveinbjörn Egilsson, 1860.
Skm.: Skírnis-mál. (A. I.)
Vkv.: Völundar-kviða. (A. II.)

Vis alle kilder →