Seggr
Norrøn Ordbok - seggr
Betydning av det norrøne ordet "seggr"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet seggr kan bety:seggr
- seggr
- m., pl. seggir, [A. S. säcg; from segja?]:—poët. a man, prop. a messenger, which sense can still be seen in Akv. 1, 2, 6, as also in the allit. seggr and segja; at þú mér, seggr, né segir, Skm. 5; seggir segja mér hvártveggja, Hallfred.
- seggr
- 2. gener. a man, Vkv. 7, 21; nóttum fóru seggir, 6; sénir vóru seggir (strangers) und hjálmum, Hðm. 20; seggja dróttinn, Bkv. 5: the word remains in mod. usage in such phrases as, grimdar-seggr, a cruel man; óróa-seggr, a rioter. segg-fjöld, f. a host of men, Lex. poët.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᛁᚴᚴᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- allit.
- alliteration, alliterative.
- A. S.
- Anglo-Saxon.
- l.
- line.
- lit.
- literally.
- m.
- masculine.
- pl.
- plural.
- poët.
- poetically.
- prop.
- proper, properly.
- S.
- Saga.
- v.
- vide.
- f.
- feminine.
- gener.
- generally.
- mod.
- modern.
Siterte verk og forfattere:
- Akv.
- Atla-kviða. (A. II.)
- Skm.
- Skírnis-mál. (A. I.)
- Bkv.
- Brynhildar-kviða. (A. II.)
- Hðm.
- Hamðis-mál. (A. II.)
- Lex. Poët.
- Lexicon Poëticum by Sveinbjörn Egilsson, 1860.
- Vkv.
- Völundar-kviða. (A. II.)