Sig
Norrøn Ordbok - sig
Betydning av det norrøne ordet "sig"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- sig
- n. [sigr], a victory, Edda (Gl.), Lex. Poët., passim, but never in prose: in poët. compds as. sig-björk, a weapon; sig-freyr, a warrior; sig-máni, a shield; Sig-föðr, of Odin, Lex. poët.: cp. the pr. names, Sigi, Sigarr, Sig-fastr, Sig-björn, Sig-fúss, Sig-hvatr, Sig-mundr, Sig-valdi, Sig-tryggr, Sig-urðr; of women, Sig-ný, Sig-ríðr, Sig-vör, Landn.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᛁᚴ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Lignende oppføringer:
Forkortelser brukt:
- cp.
- compare.
- l.
- line.
- n.
- neuter.
- poët.
- poetically.
- pr.
- proper, properly.
Siterte verk og forfattere:
- Edda
- Edda. (C. I.)
- Landn.
- Landnáma. (D. I.)
- Lex. Poët.
- Lexicon Poëticum by Sveinbjörn Egilsson, 1860.