Skelkr

Norrøn Ordbok - skelkr

Betydning av det norrøne ordet "skelkr"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

skelkr
m. [mid. H. G. schellech; Engl. skulk], fear; only in the phrase, e-m skýtr skelk í bringu, one is taken by fear, loses heart, is frightened, Fb. i. 418, Ld. 78, Fms. viii. 43, 350, Ó. H. 108, 121, Eg. 49, with a mocking notion, see skalkr, q. v.; or e-m slær skelk í bringu, Stj. 372.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᚴᛁᛚᚴᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

Engl.
English.
gl.
glossary.
id.
idem, referring to the passage quoted or to the translation
l.
line.
m.
masculine.
mid. H. G.
middle High German.
q. v.
quod vide.
v.
vide.

Siterte verk og forfattere:

Eg.
Egils Saga. (D. II.)
Fb.
Flateyjar-bók (E. I.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Ld.
Laxdæla Saga. (D. II.)
Ó. H.
Ólafs Saga Helga. (E. I.)
Stj.
Stjórn. (F. I.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back