Gammelnorsk ordbokoppføring

Ské

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

1 Definisjoner

1 ské

ð, [from Germ. ge-scheben; Dan. skee], to happen; it appears first in the 15th century, í Licia skeði litlu síðarr, Nikdr. 51; þar af hefir opt mikil óhæfa skét, H. E. ii. 168 (seems to be due to a transcript, as are also passages such as Ísl. ii. 66, v. l. 4); after the Reformation the word became freq. in the N. T., Pass., Vídal., cp. also Safn i. 31, 32; in má-ské, kann-ské, may be!

Lignende ord

Runeskrift

ské

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "ské" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

ch: chapter.
cp: compare.
cp.: compare.
Dan: Danish.
Dan.: Danish.
freq: frequent, frequently.
freq.: frequent, frequently.
Germ: German.
Germ.: German.
l.: Linnæus.
lit: literally.
m.: masculine.
n.: neuter.
p.: page.
v.: vide, verb.
v. l.: varia lectio.

Verker & Forfattere

H. E.: Historia Ecclesiastica Islandiae. (J. I.)
N. T.: New Testament.
Pass.: Passiu-Sálmar.
Safn: Safn til Sögu Islands.
Vídal.: Vídalíns-Postilla.

Vis alle kilder →