Gammelnorsk ordbokoppføring

Spýta

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

5 Definisjoner

1 spýta

1. t, [spjót], to spit, pin with sticks; s. at sér vaðmál, Fas. iii. 10; hann spýtti aptr tjaldinu, ii. 285; s. skinn, to spit a skin, for drying it.

2 spýta

2. t, [spýja], to spit, Bs. ii. 45, Edda 47; s. út bita, N. G. L. i. 343; spýtir hann honum út, Greg. 49; s. í andlit e-m, Pr. 445: to sputter, þat vatn er keldan hefir spýtt, Sks. 147;

3 spýta

3. u, f. [spjót], a spit, stick, wooden pin, Fas. ii. 285, iii. 10; s. er fyrir er stungit, Edda ii. 431, freq. in mod. usage.

4 spýta

2. a candlestick; kerta-klofi ok s. með, Ám, 6.

5 spýta

4. u, f. [spýja], medic. a running sore; fótar-mein þat er menn kalla spýtu, Bs. i. 457. spýtu-leggr, m. a nickname, Orkn.

Lignende ord

Runeskrift

spýta

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "spýta" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

f.: feminine.
freq: frequent, frequently.
freq.: frequent, frequently.
lit: literally.
m.: masculine.
medic.: medicinally.
mod: modern.
mod.: modern.
n.: neuter.

Verker & Forfattere

Bs.: Biskupa Sögur. (D. III.)
Edda: Edda. (C. I.)
Fas.: Fornaldar Sögur. (C. II.)
Greg.: Gregory. (F. II.)
N. G. L.: Norges Gamle Love. (B. II.)
Orkn.: Orkneyinga Saga. (E. II.)
Sks.: Konungs Skugg-sjá. (H. II.)

Vis alle kilder →