Spretta
Norrøn Ordbok - spretta
Betydning av det norrøne ordet "spretta"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet spretta kan bety:spretta
- spretta
- t, a causal to the preceding, to make spring up, unloose; s. gjörðum, to ungird, Ísl. ii. 339, 340; s. belti, Fms. iv. 31; hón spretti frá sér nisti, Bs. i. 337; s. af sér digrum fésjóð. Fms. viii. 141; s. frá loku, to unlock, 332; s. tjaldskörum, Fbr. 65, Fms. vi. 179, Bs. i. 420; sprettir hann upp speldi, Sturl. iii. 295; s. gildru um nætr, to unbend a trap, Gþl. 445.
- spretta
- 2. to rip up, of a seam; hann spretti af annarri erminni, Fms. vi. 349; s. saum, to rip up a seam; s. upp fati, to rip up an old cloth; Þjálfi spretti á knífi sínum, Th. split the bone with his knife, Edda 28; ek lét spretta berkinum, I peeled off the bark, Al. 173.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᛒᚱᛁᛏᛏᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Lignende oppføringer:
Forkortelser brukt:
- l.
- line.
- v.
- vide.
Siterte verk og forfattere:
- Bs.
- Biskupa Sögur. (D. III.)
- Fbr.
- Fóstbræðra Saga. (D. II.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Gþl.
- Gulaþings-lög. (B. II.)
- Sturl.
- Sturlunga Saga. (D. I.)
- Al.
- Alexanders Saga. (G. I.)
- Edda
- Edda. (C. I.)
- Th.
- Theophilus. (F. III.)