Definisjoner
Definisjoner
1 spá-maðr
m. a ‘spae-man,’ soothsayer, prophet, Fms. i. 145; Chalkas s., Al. 52; ek á uxa þann er ek kalla spámann. því at hann er spakari, en flest önnur naut, Fms. ii. 193; spámenn, galdramenn, H. E. i. 522; seiðmaðr, þat er s., Fms. x. 378.
2 spá-maðr
2. esp. in a Biblical sense; Guðs spámaðr, Sks. 690, Stj. 6; fyrir munn Davíðs spámanns, Bs. i. 265; Lög ok Spámanns, the Law and the Prophets, Niðrst. 8: passim in the Icel. Bible, spámanns orð, the words of the prophet, Bs. i. 728, Hom. 105, N. T., Pass., Vídal., passim.
Runeskrift
Runeskrift
spá-maðr
Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "spá-maðr" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).