Gammelnorsk ordbokoppføring

Stertr

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

2 Definisjoner

1 stertr

1. m. [A. S. steort; Engl. start in red-start; O. H. G. sterz], a tail, the vertebrae of the tail; skera tagl upp í stert, to dock a horse’s tail; því berr hann stýfðan stert, Fas. i. (in a verse).

2 stertr

2. part. [cp. Engl. start, upstart], stately, haughty; Sámr gékk mjök upp stertr, S. stalked very stately, haughtily, prob. from the fine dress (sterta); gengr hann upp stert mjök, Mork. 38.

Lignende ord

Runeskrift

stertr

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "stertr" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

A. S.: Anglo-Saxon.
cp: compare.
cp.: compare.
Engl: English.
Engl.: English.
gl: glossary.
gl.: glossary.
l.: Linnæus.
m.: masculine.
O. H. G.: Old High German.
p.: page.
part: participle.
part.: participle.
prob: probable, probably.
prob.: probable, probably.
S.: South, Southern.

Verker & Forfattere

Fas.: Fornaldar Sögur. (C. II.)
Mork.: Morkinskinna. (E. I.)

Vis alle kilder →